Lokal`n

Arne Sandvik skihopper.

Noen flotte hoppski (fra tre til splitkein) , hjelm og sko fra Arne sin karriere. Ble noe kort da et uhell satte en brå stopp.

—————————————————————-

Paralympic Bronse Ice Sledge Speed Skating – Men’s 1500 m LW10-11 Lars Andresen 1968, Levanger Samt deltagerklær. Sitat Lars «pent brukte sko» Noen bilder fra trening og Norgescup.


Sara Sætre Rønningen, Skogn. Her en signert drakt fra Storhamar for sesongen 20/21, hun var der 2 sesonger. Min håndballkarrière begynte i Skogn IL da jeg var 8 år. Selv om jeg aldri var noe naturtalent, var jeg dobbelt så høy som de fleste vi spilte mot, og derfor også enkelt å finte seg forbi og skyte over som bakspiller. Etterhvert som vi ble eldre, og resten begynte å ta meg igjen på fysikken, gikk veien videre til Levanger HK for større satsing. Her ble jeg omskolert til linjespiller, som skulle bli mitt sted for resten av karrièren. Jeg hadde en enormt fin tid i Levanger, med gode trenere og lagvenninner som fungerte som en ekstra familie. Dette er en tid jeg alltid kommer til å se tilbake på med et stort smil. I Levanger utviklet ferdighetene seg nok til å kunne flytte på seg å spille eliteserie i Oslo. Her spilte jeg 2 år i Oppsal før jeg dro videre til Storhamar. Dette var selvfølgelig et stort hopp i karrièren, da jeg fikk mulighet til å spille i Europa og på et av Norges beste lag. Tiden i Oslo og Storhamar var dog preget av mye vondt, og jeg gikk igjennom en operasjon i begge akillessene. Operasjonen gjorde ting enklere og jeg klarte å spille uten smerter en stund etter. Så da jeg et halvt år etter operasjonen fikk spørsmål om jeg ville dra til Tyskland å spille Bundesliga, var det ingen tvil! Jeg hadde drømt om en karriere i utlandet, og det føltes derfor riktig å ta steget videre til Thuringer Handball klub. Her var jeg i 2 år og opplevde ekstremt mye kul håndball! Vi spilte på store arenaer rundt om i Europa og Tyskland, og det var stort å få være med på. Den siste sesongen i Thuringer ble min siste, da jeg fikk påvist kronisk skade i akillessene og be anbefalt om å avslutte tiden som spiller. Jeg hadde før den tid virkelig forsøkt det meste som kunne forsøkes, og da kroppen ikke responderte positivt ble valget om å legge opp tilslutt det riktige. Jeg kan se tilbake på 20 år med mye gøy handball, en karriere med Junior Landslag-mesterskap, NM sølv, Bundesliga sølv og finalfour finaler i European leauge og bundesliga. Jeg er veldig glad for det håndballen har gitt meg av minner, venner, bekjentskap og lærdom.


2 flotte Hoppdresser fra Andreas Kolset Stjernen (født 30. juli 1988 i Levanger) Gitt og signert i forbindelse med et TDT arr (Hunt undersøkelse)


KNUT JOHANSEN

Født 28. februar 1942

Friskusen fra Langnesset

På 60 -og 70-tallet var det hoppbakker rundt om i hele nåværende Levanger kommune. Idrettslaga arrangerte klubbmesterskap hvert år i aldersbestemte klasser for gutter fra 10 års-alderen og opp til og med senior.

Historia jeg her skal fortelle er hentet fra Knut Johansens flotte hopp-karriære og hente da han var 15 år.

Etter konfirmasjonen hadde Knut fått jobb hos firma Olaf Eklo i Kirkegata der han var «smøregutt» i verkstedet der han hadde Johan Østlie som sjef.

En dag Knut var på vei heim for og spise i det de kalte «middagspausen» som gjerne varte en hel time, kom han syklende ned det vi i dag kaller Nordsiveien. Da oppdaget han stor aktivitet i bakken i Staupshaugen. Der holdt bla Johan Reinan og flere på og ordnet til klubbmesterskap for sportsklubben «Nessegutten». Knut som var medlem og hoppet for klubben  hadde ikke fått med seg dette og lurte på om han kunne få være med. Utstyr hadde han ikke til og hoppe i. Han var iført kjeledress og støvler og med «twist-dotten» på baklomma var han ikke akkurat utstyrt til og hoppe. Men det stoppet ikke gutten fra Langnesset. Knut fikk låne seg et par ski og med kjeledress og støvler hoppet han og vant klasse 15/16 år og ble klubbmester.

Knut var en meget bra hopper og vant mange renn rundt om i distriktet som guttehopper og i juniorklassen. Han sier selv at han ikke vet om andre som har hoppet i Torsbustaden på langrenn-ski.

Ketil Vidar Iversen.

Levanger 26.01.2022


En #signert #sykkeltrøye til lokal’n på Skigalmuseum i dag. Fra @vidar_vikestad Sykkellag: Team Van Eyck Sport-Josan (Belgia) og IL Sverre sykkel (Norge)

oppveksten på Rørvik koste jeg meg med mage ulike idretter, men sykkel var alltid det som var artigst. Da jeg startet på videregående flyttet jeg til Melhus for å gå toppidrettslinja der, og satsingen ble trappet opp noen hakk. Etter fire år på Melhus flyttet jeg til Levanger for å studere i 2017. Her fortsatte jeg satsingen i IL Sverre og konkurrerte på landeveien frem til 2021. Bodde i Belgia noen måneder i 2020, men det meste av ritt ble jo avlyst. Så ble ikke mye konkurranser for det Belgiske laget.

———————————————

En hyggelig hilsen fra over there. Fra Magnus Norøy Levanger og Frol. Samt Astrid Stav Meråker og Varden. Jeg startet på klubbnivå med å gå runder i frolkarusellen i det gamle anlegget i Jamtknepet. Begynte etter hvert å bli med på ski treninger utenfor vintersesong også og kom inn i et veldig bra treningsmiljø i Frol. Etter hvert begynte resultatene å bli gode på kretsnivå og jeg husker jeg vant et par km gull som 15 åring som var veldig stort da jeg hadde vært lang bak på listene tidligere. Motivasjonen var såpass at jeg begynte på skigymnaset i Meråker der jeg ble værende i 5 år. Hadde alltid gode resultater under junior NM som var målet mitt, var topp 10 i junior NM siste 3 årene som junior som jeg husker. Første året som senior gikk tungt med hard konkurranse og satte motivasjonen på prøve. Men det kom opp en mulighet for å signere for college laget University of Alaska Anchorage som jeg tilslutt valgte å gå for. Det endte med 4 nye år med hard satsing der jeg også fikk en Bachlorgrad. Et av mine siste renn ble jeg nummer 2 i det Regionale mesterskaper for skolene i Rocky Mountain regionen der jeg scoret 28 fis punkter som ble mitt beste skirenn i karrièren. Eller hadde jeg mange fine opplevelser og opp og nedturer med konkurranser i alt fra det arktiske Alaska til New York til høyden og solskinn i Rocky Mountains. Etter aktiv karriere er jeg nå blitt skismører for Canada så er med i støtteapparatet på alt av verdenscup i år og var det samme 23/24.

En flott landslagsdrakt fra Malin Aune. Hele min familie er fra Levanger, og jeg har tilbrakt mye tid der spesielt hos mine besteforeldre. Søskenbarnet mitt spilte for LHK, som jeg som jeg så veldig opp til. Jeg er vokst opp i Trondheim og spilte i Ranheim til jeg var 16 år. Videre spilte jeg 2 sesonger i Selbu før jeg flyttet til Oslo for å spille i eliteserien for Oppsal. Siden den gang har jeg spilt 4 sesonger for Vipers i Kristiansand, 2 sesonger for CSM Bucuresti i Romania og nå 2.-året for Odense i Danmark. Jeg hadde min første A-lagskamp som 20 åring i 2015. Jeg har nå 101 kamper for det norske landslaget. Meritter: 3 x EM gull 1 x VM gull 1 x Champions League gull 4 x NM gull 4 x seriegull i Norge 2 x rumensk mester

—————————————–

Marius Helmersen, Enduro og Rallysjåfør Helmersen Motorsport

Starta med minimotorsykkel på besøk hos slekt i en alder av 6 år. Klipte ut motorsykler fra blader fra jeg var 6 til 12 år og maste hver eneste dag om æ besøke slekten å kjøre motorsykkel. Første motorsykkel i hus i en alder av 11 år og kjørte for det meste på åker og i grustak. Meldte meg inn i klubb og stilte på klubbmesterskap hos Innherred motorsportklubb i Åsen som 13-åring og kom på andreplass. Dette var i 2004. Deltok i rekruttklassen i åpningen av midtnorsk mesterskap i 2005 i en alder av 14 år, ble umiddelbart etter start flyttet til konkurranseklassen og kjørte rn bra kvalifisering. Brakk håndleddet i første heat og reiste hjem. 6-8 uker senere samme år fortsatte mesterskapet, jeg var på motorsykkelen igjen og kjørte inn til topp 10 plassering. Kjørte nok et klubbmesterskap i Åsen og endte på pallen. Året 2006 var det full regional sesong i MX85, topp 5 plassering sammenlagt, pallplass i ett løp i norgescup og seier i lokalt klubbmesterskap. Endte sesongen med å trene på 125ccm motorsykkel for å kjøre MX2, seniorklasse året etter. Vraket sykkelen på høsten og endte sesongen på sykestua. 2007 hoppet jeg rett opp på voksenklassen, da det ikke eksisterte junior den gang. Kjørte inn til topp 5 plassering i region og topp 10 nasjonalt. Påfølgende år fra 2007 til 2013 gikk årene fort og progresjon mellom pallplasser og sykehus ble en vane. I 2012 hadde jeg vunnet midtnorsk, hadde flere pallplasser nasjonalt og miljøet i motocross i midtnorge fikk en knekk. Vi var flere som begynte å kjøre motocross i skogen, og oppdaget raskt at dette var en ny og enda mer spennende utfordring. Vi arrangerte og deltok i midtnorges første enduroløp, og enduro-cup. NTE-cup. (Nordtrønder Enduro). Der vant jeg alt sammen med soleklar margin, tok igjen andreplass med 3 runder og hadde endelig funnet mitt beste område. Lange og jævlige løp i vanskelig terreng. Klubbmesterskapet ved Lånke gav meg rett og slett så mye selvtillit at jeg dro rett hjem og meldte meg på VM i Romania i 2014. Dette løpet er kjent for å være verdens vanskeligste enduro-rally. Cashet inn 40 000 kroner i påmeldingsavgift med ett års ventetid til konkurransen i 2014. Trente omlag 1200 timer fra klubbmesterskapet på Lånke til konkurransen i Romania fant sted på sommeren i 2014. Pakka bilen, reiste nedover med ambisjoner om å slå beste Normann til da på en 31 plass og endte på en 12 plass. På tur hjem fra VM svingte vi innom sør-Sverige og kjørte en EM-runde. Der hadde jeg en stygg krasj etter 4 timer, inn i ambulanse en liten tur, men lite interessert i hva legen hadde å si, fullførte jeg resterende to timer av konkurransen til en 32 plass av 500. På vei hjem ble ryggen vondere og vondere etter krasjen, så vi endte opp med å svinge innom legevakten uten funn. (dette viste seg 1,5 år senere å være tre brudd i ryggen). Høsten 2014 fikk jeg plutselig telefon en fredagskveld fra Pål Anders Ullevålseter. Han introduserte seg og lurte på hvorfor jeg ikke hadde vært på landslagsuttak i Januar. Jeg visste ikke at det fantes hverken landslag eller uttak, så jeg svarte bare ærlig på det, med påfølgende beskjed fra Ullevålseter om å møte opp på uttak i februar 2015. Februar 2015 ble jeg tatt ut på landslaget og ting ble mer strukturert. Sesongen 2015 besto av VM i Slovakia med Bronse som resultat, VM i Østerrike med til da beste norske resultat, 85 plass av 1800 startende, hvor 5 førere totalt kom over målstreken. Fra 2015 til 2017 gikk progresjonen som før. Full jobb, 20 timers treningsuke og byttet mellom gode resultater og sykehusbesøk. I 2017 spurte Pål Anders om jeg ikke hadde vurdert Afrika…. Motivert som jeg var, sa jeg at jo! Det hadde jeg, men det koster for mye sa jeg. Han hadde noen kontakter, vi begynte kronerulling parallelt med trening og plutselig var jeg påmeldt i Africa Eco Race(Originale Paris-Dakar løypen). Målsetningen var å fullføre, men jeg kom hjem januar 2018 med tonnevis av erfaring, en opplevelse uten sammenligning og en 4-plass der jeg bare skulle fullføre. I 2019 fikk jeg ikke lenger være del av landslaget da VM i ørkenrally ikke fyllte kriteriene for Motorsportforbundet. Det heter ikke offisiellt VM, men i motorsykkelsporten er dette å betrakte som OL. Tidlig 2020 kom Covid, sponsorer trakk seg tilbake for å ivareta sine egne ansatte og det ble ekstremt vanskelig å forsvare satsingen. Det gikk stadig med dundrende underskudd, og jeg var helt avhengig av sponsorer for å ha mulighet til å satse. Her stoppet rett og slett eventyret for min del. Siden den gang har jeg måttet jobbe med inndekning av forbrukslån til sporten, jobbet fulltid ved Levanger sykehus fra 2012 til 2023, startet eget firma i 2015, jobber deltid som trener og driver eget verksted. NM medaljer hentes sporadisk hjem, sist i 2023 med en 5 plass foran flere tidligere utøvere på landslaget. Sesongen 2024 ble meget avkortet, har vunnet en lokal konkurranse og ble syk en uke før NM som varer i 10 timer over to dager, så en deltakelse var helt uaktuelt. Sitter igjen med masse minner, 27 beinbrudd og 11 operasjoner. erfaring, uvurderlig kompetanse og venner for livet. Skulle ønske det ikke stoppet så brått, men det ser ikke ut som det er bærekraftig utvikling i sporten lenger. Jeg kommer til å fortsette å trene og kjøre den delen som en normal økonomi klarer å forsvare. Kilde: Marius Helmersen.


Levanger Fotballklubb.

Elias Hadaya Fotballspiller keeper. Elias kom til oss fra Levanger i april 2021, og i 2022-sesongen var han utleid til Bryne. En flott signert drakt fra en likanes kar.

Andreas Lykke Strand Fotballspiller . En flott drakt og bukse.

Takk til Tine Skov Kvam som fikset drakt fra Andreas.


Birgit Skarstein Parautøver Langrenn (para roing) Et par langrennsski fra Paralympics i Pyeongchang i 2018. Disse er knekt , noe som skjedde under et fall. Der Birgit svingte unna en som lå i løypa. Takk til Viljar Aasan som fikk dette til. Samt 2 stk startvester fra Birgit.


En signert startvest og et par Karhu ski fra Jo Severin Matberg.

Etter noen aktive år i rekruttklassene med 12 plass i HL som beste ble det 9 mnd treningsforbud pga en kneoperasjon våren jeg ble 16 år. Det ble andre interesser og ingen aktivitet gjennom juniorårene. Først som 20 åring begynte jeg å trene litt igjen. Dette var samtidig som skøyting ble innført som stilart. Tenkte at det lærer jeg aldri… Men med en del trening ordna det seg likevel..

Hadde bra framgang resultatmessig uten at de store treningsmengdene ble lagt ned de første årene, men fikk etter hvert lyst til å se hva som kunne være mulig å få til. Så treningsmengdene ble gradvis økt og i 1990 ble det satsing på fulltid. Planen var å holde på til jeg ble 30 år og se hvor jeg langt kunne nå.

Klubben har alltid vært Frol i.l., men å være med på diverse treningsgrupper var helt nødvendig. Der var det flere å matche seg mot, noe som bidro til videreutvikling. Ble derfor med på det nystarta regionlaget «Skiblink Midt Norge» fra 1987 og i tillegg var jeg på militært landslag sesongen 90-91 og 91-92. I 92-93 sesongen ble jeg med på rekruttlandslaget til Norges skiskytterforbund. (var egentlig kvalifisert til elitelaget, men det var jevnt mellom meg og en annen og begrenset antall plasser på laget. Han ble foretrukket fordi han var noen år yngre enn meg. Sett i ettertid var det nok et riktig valg. Men det var litt bittert der og da) Det var gode treningsmiljø og mange bra og inspirerende samlinger på alle disse treningsgruppene.

Høydepunkter fra resultatlistene er nok 2 gull i NM (lag og stafett) To 3. plasser i World cup stafett og en 11. plass individuelt. Har også to 11 plasser fra militært VM, bronse fra kontinental cup og 2 sølv og 1 bronse fra NM skifeltskyting.

I 1994 sesongen var målet å kvalifisere til OL på Lillehammer. Men en skikkelig trenings smell høsten 93 ødela den muligheten. Overtreninga satt i gjennom hele sesongen og valget om å legge opp etter endt sesong var egentlig enkelt. Jeg hadde da holdt på til jeg ble 30 år…


Stig Tore Svee paraideretts utøver Kjelkehockey . Er så heldig å ha drakt og utstyr fra hans karriere.

Min karriere som paralympisk idrettsutøver startet på vårparten i 1997. Da lå jeg på RIT, nå St.Olavs hospital med ryggmargsskade å lurte på hva jeg skulle starte opp med av idrettslig aktivitet når formen tillot det. Siden jeg spilte ishockey fram til jeg skadet meg ,falt naturligvis valget på kjelkehockey. Høsten 1996 så hadde Rosenborg ishockeyklubb opprettet en kjelkehockey avdeling så timingen kunne ikke passet bedre for min del. Jeg kom fort i kontakt med landslaget og var på min første istrening i august-97 . Det skulle også vise seg å være bra timing da jeg greide å spille meg inn på laget som ble tatt ut til Nagano 1998. 19 sesonger senere, dvs våren 2016 spilte jeg min siste landskamp for Norge. På min tid i landslagsdrakt sitter jeg igjen med utrolig mange gode minner fra garderoben, isen og det sosiale sammen med lagkompisene, trenere og støtteapparat. Sammen greide vi å vinne både OL,VM og EM gull. Sitter også igjen med sølv og bronse medaljer fra de samme mesterskapene samt medaljer i samme valør fra utallige trenings og 4 nasjonersturneringer. 259 landskamper senere så la jeg opp, som tidligere nevnt våren 2016. Full av minner fra en særdeles innholdsrik karriere.


Johan Kjølstad Langrennsløper. Den tidligere sprinteren som etterhvert ble

langløps spesialist , skulle etter planen stille opp i langløpet Jizerska Padesatka i Tsjekkia søndag 11.01.2015. Slik gikk det imidlertid ikke. Før start gled 31-åringen, som går for privatlaget Team United Bakeries, på isen utenfor hotellet og måtte fraktes til sykehus. Med et resultat, brudd og av revet leddbånd. Jeg lagde en kjelke til Johan. Slik at han fikk noen gode stakeøkter. NRK sendte forøvrig en liten reportasje fra Granåsen under trening. Fikk en flott signert gul BIB for tjenesten under besøk. Dette var stort. Samt et bilde fra Årefjellsloppet der vi traff hverandre flere ganger.


En flott signert drakt fra Landslaget, flere signerte startnr, signert skisko mm fra Eldar Rønning Skogn IL


Ole Morten Sandnes Friidrett (multi sportsutøver) Hvilket løp, marathon og skirenn har ikke Ole Morten deltatt på. En fullstendig oversikt hadde vært moro. Vidar’s Skihistoriske samling er så heldig å ha fått flere ting fra Ole M. karriere. Mye flott utstyr, smøre utstyr. medaljer, vimpler, bøker osv fra Ole Morten Sandnes Født: 16.07.1937, Nestle BIL Levanger En meget rik og langvarig karriere, fra inn og utland. Spesielt moro med vimpel fra DDR (Deutscher Verband für Leichtathletik der DDR ) . En gave under Berlin marathon, på besøk hos det Øst tyske friidrettsforbundet. Bare dager før Berlin murens fall 9. november 1989.


En flott signert startvest fra Jan Skevik Skogn IL Hopp. Startvest fra Skogns Jan da han ble verdensmester i kombinert i ZAKOPANE i 2023. Jan er en meget habil hopper og langrenner forsatt. Men enda mere kjent som ildsjel med et pågangsmot på øverste hylle. Bla dekorert som årets ildsjel av hoppnorge .


Levanger Håndballklubb 3 flotte signerte drakter. Drakt nr 11 fikk jeg som en gave da en skulder brakk under et av mine mange uhell. Drakt nr 24 er for at jeg brakk samme skuldra igjen året etter. Begge ganger på ski. Begge disse drakter ble ordnet av Linda og Trine. Den siste drakt ble odrdet av daværende daglig leder. Håper LHK minner kan bli flere på Lokal`n.


Skjold konkurranser i Levanger. Dette er en gammel tradisjon at skoler i Levanger konkurrerte seg i mellom , i flere vinteridretter. Her et skjold Hegle skole. Takk til Aud Graadal og Geir Mediås som gjorde dette mulig. Hadde vært fint om flere skrev noen gode historier om dette. Eller kommer på besøk en dag å forteller.


Martin Løwstrøm Nyenget En flott signert startvest og et bilde fra Skitour 2020.


Et flott minne fra Skigal sin ene mentor Ketil Vidar Iversen, is hokey trøya fra Legendariske IL Sverre hokey. Og en signert drakt fra en bragd av Nesseguten. Iver`s var trener for jentelaget som vant Norway Cup 1998. Dette er nok i seg selv en milepæl av en Sverregutt.

Jeg spilte aktiv ishockey på I.L «Sverres»lag , Levanger i en aktiv periode fra 1964-1970.  «Sverre» var eneste lag i Nord-Trøndelag som hadde lag m seriespill. I Trondheim var det 10-12 lag som stilte lag i junior og senior-klassen. «Sverre» stilte lag i begge disse klassene. I Trondheim var det på den tiden to baner vi spilte på . Eberg opp ved senere Tyholt-tårnet og Rosenborg-banen nede ved nevnte skole.

På den tiden var det vanlig og spille ishockey om vinteren for de som om sommeren spilte fotball.

Kampene mot Rosenborg bød alltid på møte med kjendiser fra Rosenborgs stjerner på sommerstid. (NB: så aldri Odd Iversen på skøyter ).

Resultatmessig lå vi i midtsjiktet av tabellen. Av våre meste kjent spillere var det Erling Meirik som utmerket seg. Utallige kamper på Norges A-lag i fotball og et mye større talent på ishockey-

-banen. 

Etter 1970 var tiden for seriespill slutt. Vanskelige baneforhold med ustabilt vær for spill i friluft gjorde det vanskelig.

Spilledrakten min henger i dag på Vidars ski-historiske museum.

mvh

Ketil Vidar

tidligere ishockeyspiller


Emil Iversen Langrennsløper

Kanskje den skiløper jeg har fulgt med lengst i mitt Skigale liv. Med gode aner fra Levanger og «Moan». Har tidvis kontakt med flere generasjoner rundt Emil. Signert startvest, langrenns dress, OL utstyr osv osv. En gladgutt i skisporet som er litt utafor A4, men sett stor pris på Emil.