Et langt prosjekt: Tanken om å være frivillig under Skivm 2025 startet i 2020. Jeg var frivillig under skitour2020 og da som mannskap på arena. Og dette var målet under VM også. Men denne veien ble litt utafor det jeg hadde som plan. Fikk ikke tildelt det som oppgave og ble ønsket som gjest. Et slag under beltestedet. Ble faktisk litt hissig og skuffet. Meddelte tydelig til org at dette ikke var bra. Tross for at jeg hadde flyttet til Longyearbyen så ville jeg være frivillig i mitt første VM og på hjemmebane. Etter litt om og men, fikk jeg tilbud som løypevakt i 4 dager. Men ikke mulighet for overnatting. Var da ganske fast bestemt på å gi fan og dra med Team Bånnski til Skiskytter VM. Men overnatting med deres operatør lot seg ikke gjøre på så kort frist. Jeg bestemte meg for å overnatte på Levanger hos min datter. Og ta tog/kjøre i mellom. Men en lykketreff på COOP hotel gjorede at jeg fikk 3 overnattinger midt i byen for en meget billig penge. Kom ned fra Longyearbyen onsdag 26 feb. Og turen til Trondheim startet med tog fra Levanger torsdag 27 feb.

Ankom Granåsen rundt kl 08.00. På tur inn traff jeg en litt forvirret gammel kjenning Thord Eric Nilsson, som fortalte om sitt 19 VM som journalist. En legende. Fikk han med meg til mediasenteret.

Litt etter hvert fant jeg fram til min overordnede Olav. Og fikk litt klarhet i mine oppgaver i Rode 2. Fikk det første møte med et fantastisk frivillig senter. Med alle gode fasiliteter og meget god plass. Dette sto til terningkast 6. Skal forresten bli en permanent kunstgress hall etter VM. Genialt.


Men først skulle jeg se på sprint kval og en del finaler, ikledd riktig klær for anledningen.

Traff to meget hyggelige karer jeg ble sittende meg på store stå.

Etter semifinaler tok jeg meg opp til mitt tildelte område og traff dem andre vakter. Ikledd riktig uniform.



Det var virkelig moro å være i gang. Tross ikke mitt første ønske. Folk stimet til på en flott dag. Min siste dag uten pessregn.



Kvelden ble avsluttet med Fanclub Klæbo i Gauldalstunet. En hyggelig aften.


En ny dag på fredag. Pessregn og trist vær. Men folket møtte opp.










Fikk et hyggelig møte med stilhopper og legenden Ernst Vettori. Han jublet vilt over en bronse til Østrike i kombinert blandet stafett. Men det tok over en time å avgjøre hvilken nasjon som skulle ende opp med bronsemedaljen i blandetstafetten – Østerrike eller Japan. En parodi i manges øyne. Da avgjørelse drog ut. Jury`n trøblet litt her.

Lørdag var det på`n igjen med pessregn. Men denne dagen møtte enda flere folk opp i hopetall. 20 km skibytte menn bla. Fikk denne dagen gleden av å møte Marit Bjørgen nok en gang. Fikk vist min tatoo av henne. Et stort møte igjen med Marit som med åtte gull-, fire sølv- og tre bronsemedaljer er tidenes mestvinnende vinterolympier. Samt mestvinnende VM-medaljør i langrenn med 26 medaljer, hvorav 18 gullmedaljer; én fra 2003, tre fra 2005, fire fra 2011, fire fra 2013, to fra 2015 og fire fra 2017.


Det ble minnerike dager. Mitt VM som frivillig tok en annen veg enn jeg ønsket. Men ble like fillt ut meget bra. Og være frivillig gir rikdom. Fattig den som ikke er med på slikt.

























Og få treffe igjen kjente fjes er alltid moro.




Så tusen takk for Granåsen, Trondheim, Trøndelag og Norge. Dette kan vi være stolt over.
Mvh Vidar Skigal Aksnes
Frivillig VM2025